Desinformasjon og potensielle sårbarheter i den grønlandske utenrikspolitiske Facebook-debatten

Denne rapporten undersøker, basert på 107 Facebook-grupper og sider fra grønlandske medier, politikere og diskusjonsfora, om og i hvilken grad det finnes påvirkningskampanjer på Facebook rettet mot Grønland. Vi vet svært lite om omfanget av desinformasjon på Grønland, og denne rapporten er den første store empiriske datainnsamlingen som undersøker dette.

Analysen er bygget rundt to uavhengige forskningsspørsmål:

1. Kan det påvises at utenlandske stater sprer desinformasjon i den grønlandske debatten om utenrikspolitikk?

2. Er det temaer i den grønlandske Facebook-debatten om utenrikspolitikk som har en karakter som kan gjøre dem til potensielle mål for utenlandsk desinformasjon?

Vår analyse indikerer at visse utenrikspolitiske debatter vekker sterke følelser, er preget av mye uenighet og kan være polariserende. Alt dette gjør debattene til potensielle mål for utenlandsk desinformasjon og påvirkning. Vi ser på dette som en potensiell sårbarhet. Det gjør vi spesielt fordi russiske påvirkningskampanjer, som de vi har sett i EU i 2024, fungerer nettopp ved å presse på og forsøke å polarisere tema og diskusjoner som allerede er preget av sterke følelser og uenighet.

Blant utenrikspolitiske spørsmål er diskusjonen om uavhengighet og det danske samveldet det temaet som genererer desidert mest energi. Temaet fungerer også som et prisme der mange andre spørsmål sees gjennom, inkludert NATO, EU og forholdet til stormaktene. Det betyr at det er en livlig, offentlig samtale som engasjerer befolkningen – og omvendt er det også en debatt som kan være et potensielt fremtidig mål for desinformasjon. Dette betyr ikke at debatten er farlig eller bør unngås, men at vår kunnskap om desinformasjon må forbedres og bør holdes oppdatert i fremtiden i en grønlandsk kontekst. For i en ikke så fjern fremtid kan trusselen om desinformasjon øke ettersom digitale oversettelsesverktøy forbedres betydelig.

Vi har ikke funnet noen eksempler på desinformasjon i de undersøkte dataene.

Derfor kan resultatene våre brukes som en baseline som senere studier kan sammenlignes mot. Det er også viktig å understreke at situasjonen godt kan se annerledes ut om ett eller noen år.

Fremtidig forskning på desinformasjon på Grønland og Arktis er viktig, og generelt bør det bygges tidsserier, som det kontinuerlig bør undersøkes om bekymringer rundt desinformasjon er berettiget.

Komparative studier vil også inspirere til måling, operasjonalisering og potensielle politiske løsninger i hele Arktis.