Russlands og Kinas omtale av Norge på sosiale medier 2023–2024

I denne rapporten kartlegger vi hvordan kjente russiske og kinesiske påvirkningsnettverk omtalte Norge på sosiale medier i perioden september 2023 til september 2024. Vi vurderer også om noe av omtalen kan karakteriseres som forsøk på påvirkning. Rapporten inngår i en større kartlegging av utenlandsk informasjonspåvirkning i perioden 2023–2025 og bygger videre på tilsvarende analyser i forbindelse med stortingsvalget i 2021 og kommune- og fylkestingsvalget i 2023.

Analysen baserer seg på data fra 1 709 kjente profiler på Facebook, X, TikTok og Telegram, hvorav 1 039 er knyttet til det russiske påvirkningsnettverket og 670 til det kinesiske. For å identifisere relevant innhold brukte vi to søkestrategier: én søkenøkkel for å sammenligne hvor mye Norge ble omtalt relativt til andre land (en komparativ søkenøkkel), og én søkenøkkel spesifikt rettet mot Norge og norske forhold (en dyptgående søkenøkkel). Profilene er sortert i tre kategorier: offisielle myndigheter, statskontrollerte medier og proxykilder.

Det russiske påvirkningsnettverket omtaler Norge i 12 300 innlegg. Dette utgjør i snitt 31 innlegg per dag og plasserer Norge på 50. plass (opp fra 52. plass i 2023) i omtale sammenlignet med andre land. Et betydningsfullt funn er at 6 220 innlegg er skrevet helt eller delvis på norsk, primært på Telegram. Vi vurderer aktiviteten som forsøk på å undergrave støtten til Ukraina og portrettere Norge (og Vesten) som fiendtlig innstilt til Russland. Det kinesiske påvirknings-nettverket omtaler Norge i 1 448 innlegg, som utgjør i snitt fire innlegg per dag. Norge plasseres med det på 78. plass i omtale sammenlignet med andre land (opp fra 86. plass i 2023).

Mens de russiske profilene ofte fremmer antagonistiske budskap om Norge, Vesten og Ukraina, er de kinesiske profilene hovedsakelig opptatt av å snakke positivt om Kina gjennom doktrinen «Tell the China story well». Norge brukes som eksempel på vellykket samarbeid innen områder som handel, teknologi og klima. Vi ser også hvordan kinesiske aktører bruker Norges anerkjennelse av Palestina som bevis på en økt splittelse mellom Europa og USA. Aktiviteten fremstår stort sett som ordinær myndighetskommunikasjon og vinklet journalistikk. Vi vurderer den imidlertid som påvirkning i kontekst av Kinas mål om global, autoritær dominans og de underliggende doktrinene for å nå dette målet. Et sikkerhetspolitisk relevant, men ikke overraskende, funn er at begge land utviser interesse for nordområdene.

Rapporten konkluderer med at Norge ikke fremstår som et spesielt høyt prioritert mål for verken Russland eller Kina i den undersøkte perioden. Samtidig viser funnene at Norge er et mål, og brukes i tillegg som aktør i narrativer rettet mot både et russisk og et internasjonalt publikum. Mens russiske aktører aktivt sprer desinformasjon og kritiske narrativer, ofte på norsk, forsøker kinesiske aktører å skape et positivt inntrykk av Kina. Dette bekrefter kjente framgangsmåter og reflekterer ulike geopolitiske målsetninger og påvirkningsstrategier. Funnene er relevante for å forstå hvordan disse aktørene kan tenkes å operere dersom de skulle forsøke å påvirke stortingsvalget i 2025.

Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt og Common Consultancy, på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).