I denne undersøkelsen, som vi har utført for Dataetisk Råd i Danmark, fokuserer vi på den omfattende datagenereringen som har blitt et vilkår i vårt moderne samfunn. Vi går inn i hvilke data vanlige mennesker gir fra seg, og hva befolkningen vet og mener om datagenereringen som har blitt en så integrert del av hverdagen vår.

Åtte frivillige og modige mennesker, deriblant to fra Dataetisk Råd, har gitt oss tilgang til å se hvilke personopplysninger som samles inn om dem og lagres hos blant annet Google, Facebook, TikTok, Rejsekortet, Pokemon GO, Tesla, TDC og en rekke andre tjenester som de ofte bruker i hverdagen. For hver enkelt av deltakerne har vi samlet fragmentene til et dataspeil. I speilet ser man en person basert på datasmulene som samles inn når vedkommende bruker forskjellige apper og nettsteder.

I tillegg til dataspeilet har vi gjennomført en befolkningsundersøkelse med over 1 500 respondenter. Her undersøker vi hva befolkningen vet og mener om datagenereringen som har blitt en naturlig del av hverdagen.

Datamaterialet fra dataspeilene viser at det samles inn store mengder med data om oss når vi bruker forskjellige digitale tjenester eller bare har med oss mobiltelefonen i lomma. Mer enn 4 av 5 datapunkter som samles inn er utilsiktet, dvs. usynlig for oss.

På grunnlag av det enorme materialet kan vi kartlegge en stor del av de åtte deltakernes liv og adferd. Vi kan holde opp et digitalt speilbilde foran dem som viser deres bevegelsesmønstre, døgnrytme, relasjoner, arbeidsliv, interesser, smak, tanker, drømmer og store endringer i livet.

Vi får innsikt i forhold som er klassifisert som særlig sensitive personopplysninger i personvernforordningen, som for eksempel deltagernes helse, seksualitet, fagforeningsmedlemskap, politisk overbevisning og etnisk opprinnelse. Med datamaterialet får vi tilgang til innsikter som ikke burde være tilgjengelige for oss - som for eksempel kopi av en av deltakernes pass, som skjuler seg i en lenke i nettleserhistorikken.

Den danske befolkningens holdninger til datainnsamling er preget av ambivalens. På den ene siden er det beleilig at våre digitale tjenester kjenner oss og kan tilby relevant innhold. Samtidig føler vi oss utrygge og er bekymret for det vi ikke kan kontrollere eller forstå.

De fleste prøver å begrense datainnsamlingen ved å begrense informasjonskapsler (cookies) og å unngå visse apper og nettsider – og mange føler at de burde gjøre enda mer. Men samtidig tror 85 prosent at det ikke er mulig å unngå datainnsamling om dem, og de fleste har ikke oversikt over hvordan de kan begrense den. Det er bedre å leve i lykkelig uvitenhet, som en av deltakerne i dataspeilet beskriver det.

Mangelen på tro om at enkeltindividet kan gjøre mye for å motvirke datainnsamling, kan være en forklaring på at majoriteten av respondentene i undersøkelsen foretrekker mer lovgivning på området, i stedet for å få større individuelt ansvar for å begrense datainnsamlingen.